Vi visste jo ikke hva vi gjorde da vi bestemte oss for å kjøpe Villa Rosita her i Italia og vi vet fortsatt ikke hva vi gjør. Vi vet ikke hvorfor vi er her og hva fremtiden vil bringe. Men at dette stedet har ligget og ventet på oss er helt sikkert og at vi har funnet det er nesten som ett mirakel! Uansett er det en nullstilling av livet, alt er nytt, ukjent og hver dag åpenbarer seg med nye muligheter.
Akkurat nå er jeg her alene, Per har reist hjem til Gran for å avslutte det tidligere og kjente livet. Det livet har jeg var strikkedesigner, hvor jeg kjente de fleste jeg traff på gaten og hvor jeg forstod hva folk sa til meg. Hvor jeg visste hvem jeg skulle ringe til når vannkranen stoppet å virke, hvor jeg visste hvor jeg skulle kjøpe sengetøy og hvor alt var trygt, kjært og godt.
Nå er alt nytt, jeg snakker ikke språket, men det blir jeg nødt til å lære meg - det er helt sikkert. Men i mellomtiden kan jeg gjemme meg inne i denne drømmebobla, hvor jeg kan pusse opp hus, grave frem hage og utvide sirkelen litt etter litt. Har funnet fram læreboka i italiensk men kjenner på motstanden over å sette i gang - hukommelsen for språk har aldri vært god og den blir ikke bedre med alderen ;-).
Så mens jeg surrer i min egen verden begynner huset å snakke til meg.... Jeg får en sterk fornemmelse av at den nordlige enden i annen etasje er mørk, tung og trist. Men den sørlige enden er lys og lett. Mens jeg vasker badet kommer en sterk fornemmelse av at her har det bodd en homofil mann. Har husets eier vært homofil? Noen dager senere får jeg høre den virkelige historien.
Villa Rosita ble bygd av M. Martini på 1970 tallet. Han var en av to sønner av Osvaldo Martini som var internationalt kjent for sine sandaler som har produserte her i området. Dette ga mange arbeidsplasser til ett distrikt som var fattig og hvor de fleste ikke hadde lønnet arbeide i etterkrigstiden. Hans to sønner reiste til Amerika for å starte opp en salgsavdeling der, men de levde det gode liv og kom tilbake pengelense. Kort tid etter døde Osvaldo og sønnen (sammen med 2 døtre) arvet hans enorme formue og da ble Villa Rosita bygd av MM. MM slet med psyken og var kanskje det vi i dag vil kalle bipolar. Men jeg har blitt fortalt at han bodde i nordenden av huset på de mørke dagene og flyttet over til sørenden av huset på de lyse dagene. I den enden var også hans studio og der fant jeg noen prototyper av sandalene han designet.
Hans bror var homofil. Så da faller brikkene på plass.
Blir spennende å se hva mer dette huset vil fortelle og jeg håper at vi etterhvert vil møte noen som har bilder fra dets storhetstid. Det hadde vært sååååå morsomt å få sett.