Ventetid og poesi

Når tempo går ned skjer det uventede ting

Igjen ble det utsettelse på vår avreise til Villa Rosita og i stedet for å ha dårlig tid blir det massevis av mellomrom i livet. Så da får vi ordnet masse praktiske ting men også tatt det litt mer med ro og la dagene utfolde seg mens vi venter.

- og da skjer det uventede. Mens jeg sitter med morgenmeditasjonen min begynner ordene å komme til meg. I diktform. Jag som aldri har skrevet noe som helst annet enn strikkeoppskrifter og tilhørende tekster - og det har jeg alltid synes har vært så vanskelig.

Og så - plutselig er de der - ordene, ordene om livet om å være menneske i dette universet.

Ordene

Mine ord meg bærer

i vilske og forstand

De gjerne meg forvirrer

og kanskje

bærer meg i havn

Hvem er jeg dog som menneske

det forvirrede vesen

her på jord

I verden er jeg liten

men evigheten i meg bor

Og jeg synes de passer så fint til mine malerier så jeg har laget en egen side her på nettsiden som jeg har kalt KUNST & Poesi .

Så ta deg en kikk innom og tillat deg en stille stund.