Og så landet vi......
I oktober var jeg tilbake til Norge for å selge vår kjære bil, Peggy, og for å gjøre leiligheten på Høvik klar for utleie og når jeg satte meg på flyet ned til Pisa visste jeg at nå - nå blir Italia mitt hjem. Det er her jeg skal slå røtter og det er Villa Rosita som er hjemme! Og ikke før jeg hadde virkelig kjent etter innså jeg at jeg ikke hadde klart å slå røtter, ikke på ordentlig. Det første året hadde, for det meste, blitt tilbrakt i hagen. Vi hadde nesten ikke vært inne i huset annet enn for å male, møblere, lage mat eller å sove. Så nå når høsten kom med regnvær og kjøligere dager kjente vi at nå kunne vi eeeendelig senke skuldrene, kjenne på energien i hjemmet vårt og finne kosekroken, TV kroken, se på solnedgangen sofaen osv. Vi fant ut av hva vi trengte å gjøre av småjusteringer for at huset skulle fungere og nå har vi landet.
Det eneste vi mangler er skikkelig oppvarming. Husene i Italia er ikke velisolerte som i Norge og den fuktige havlufta kryper innenfor veggene selv om vi er 30 km fra havet. Så heldigvis er vi velforskynte med ved fra egen hage som kun koster en arbeidsinnsats. Nedfallstrær har ligget, på kryss og tvers, i mange år og nå kommer de til nytte. I tillegg har vi mer enn nok ved for fremtiden siden skogen her har fått vokse fritt i mer enn 30 år og det lignet mer på en jungel enn på en hage når vi kom.
Grotta er ferdig og jeg er godt i gang med å male, det har blitt ett fantastisk, kreativt rom med nydelige fliser på gulvet og en helt spesiell energi. Her faller jeg til ro og inspirasjonen kommer flytende. Her males det for det meste, men jeg skriver også korte tekster med litt livsvisdom.
Ordets kraft
Ordets kraft
uendelige makt
glemmer vi så lett
Ett ord kan forandre verden
forårsake en krig
Ett ord kan få deg til
å elske
eller hate
i dyp fortvilelse
Ett ord
kan vekke deg av dvalen
til forståelse
til hat
Ett ord kan
skape kaos
eller dypt velbehag
Så velg dine ord med omhu
se kraften de bærer
så du
hvert eneste ord
beærer
Ellers blir det mange hverdager, hverdager med gode italienske og norske venner,
hverdager sammen, Per, Kipu, Killa og jeg. En liten verden som i blandt kan bli sårbar. Killa ble syk for ett par uker siden og dyrlegen var sikker på at hun var forkjølet, men etter to runder med antibiotika ble hun bare verre. Hun ble tynnere og tynnere og når hun ikke ville ha hjemmelagde hamburgere skjønte vi at hun var alvorlig syk. Så da hev jeg meg i bilen og kjørte til nærmeste nattåpne dyreklinikk som fant ut at hun hadde alvorlig livmorbetennelse som måtte hasteopereres midt på natten. Operasjonen gikk heldigvis bra og etter ett par dager hadde vi en blid og glad jente hjemme igjen. Men på kontrollen viste det seg at denne aktive damen ikke hadde vært stilleliggende nok og det innvendige såret hadde sprukket opp igjen. Så da var det bare å operere på nytt og nå ligger hun på sofaen med krage og barnevakt som ser på fotball VM og skiskyting mens regnet pøser ned.
Og nå får vi god tid til å øve på italiensk. Vi har endelig fått rotet oss til å melde oss på italiensk kurs, online, og det er faktisk kjempegøy. Vi er 8 personer fra hele verden som trener sammen to ganger i uka og vi lærer masse av Francesca fra Lucca Italian School. Det var enda morsommere før vi begynte med bøying av italienske verb. Nå skjønner vi hvorfor man sier at selv italienere ikke kan reglene for bøying av verg. Og skulle du være så heldig å finne ut av de regulære verbene er det en hel haug med irregulære verb du kan kose deg med.
"Så sånn går no dagan" og vi trives bare bedre og bedre men røttene gror og livet blir fylt med hverdager før jula banker på døra og vi skal pynte til jul for aller første gang på ordentlig.
God helg!