Endelig hjemme igjen!

Allerede da vi satt foten innenfor porten var det som å komme hjem - endelig....





Er det ikke merkelig? Vi har bare vært her ett par måneder til sammen, men Villa Rosita har føltes som hjem fra første stund. Derfor var det så vanskelig å reise herfra i september og det ble jo ikke bedre når vi fikk nyhetene om at Per hadde fått tilbake prostatakreften etter å ha vært frisk i 5 år. Heldigvis er han i ganske god form, han har begynt på hormontabletter, og er unektelig trøttere enn vanlig, men for det meste er han den gode "gamle" Per og lykkelig for å være tilbake han også.



Dagen etter at vi kjørte inn på gårdsplassen dukket naboen opp med en gedigen blomsterbukett og en flaske av årets olivenolje. Smaker himmelsk, med en pepperaktig smak, og blir brukt til dagelig av oss begge. "Jeg hørte dere i natt" sier hun på Italiensk og forklarer med kroppsspråk at hun måtte opp å tisse og så hadde hun hørt bilen. Som den impulsive damen hun er hadde hun stormet ut og ropt på oss, men vi kunne ikke i vår villeste fantasi trodd at noen ville løpe etter bilen klokka to om natta i bekmørket.

Dagen etter sov Per det meste av dagen mens jeg måtte ta en tur rundt i hus og hage for å se hvordan tilstanden var. Høsten har satt sitt preg på naturen her også, men det er 15- 20 grader på dagtid og herlig med morgenkaffe på terrassen hver morgen.


Så var det bare å begynne å lesse av flyttebilen. Som de evige optimister vi er trodde vi dette ville bli den sist, men nei da - det står sikkert like mye igjen på Gran enda. Og tror du ikke en venn av oss tilbød seg å komme ned å hente bilen og kjøre ned det aller siste sammen med sin fru - kan ikke noe annet enn å si tusen takk til Webjørn og Runhild som stiller opp på en helt fantastisk måte.




Killa og Kipo er tilbake til frihet i hagen, ikke noe bånd, kun jakting på chingiale (villsvin), pinnsvin og harepuser. Vi har med verktøy til hagejobbing men først må huset oppgraderes slik at det blir vårt og at det blir et godt hus å leve i også på vinteren. I dag har vi vært hos en lokal leverandør på peisinnsatser. Vi gjorde ett forsøk på å fyre opp i den eksisterende peisen. Det ble full røyklegging av hele huset og nå må veggen i området rundt peisen få ett nytt strøk med kalkmaling. Skulle tro julenissen satt fast i pipa, men peisen har nok aldri vært brukt før og er helt ubrukelig. Så nå blir det peisinnsats med dobbelt brenning, sirkulering av varmen og offentlig støtte på 65% av kjøpesummen. Og ved, det har vi nok av med 22 mål overgrodd tomt.


Og mens vi var borte har vår fantastiske "hussnekker" Massimo ikke ligget på latsiden. Rett før vi reise var han her og hentet den muggluktende, musspiste og lite pene kjøkkeninnredningen vå. Vi var i stor tvil om vi skulle satse på ett helt nytt kjøkken eller om vi skulle beholde det gamle og heller oppgradere det. Og heldigvis landet vi på det siste. I dag var vi på verkstedet til Massimo i Ponsacco for å velge håndtak til dører. Og det blir sååååå fint - gleder meg vilt til å få det montert og eventuelt få laget en øy midt i kjøkkenet i samme stil.



Og ikke nok med de, vi har en "hule" i kjelleren som vi egentlig ikke helt har forholdt oss til. Vi har ikke hatt lys der nede og den luktet mugg. Så etter å ha luftet ut siden i sommer bestemte vi oss for å få hjelp til å kalke tak og vegger og få det ferdig, Så i går dukket Paulo opp med hjelp og de malte rommet på noen timer. Per og jeg brukte kvelden på å innrede og selv om vi ikke er helt i mål vet jeg at dette blir ett sted vi kommer til å storkose oss. Nå er det bare å dra på lampejakt og i mellomtiden får vi klare oss med det vi har.





1 064 visninger3 kommentarer

Siste innlegg

Se alle