Vi skulle bare en snartur til Pontedera for å spise litt Thaimat, bikkja var hjemme mens vi storkoste oss med thaisuppe. Vel hjemme åpnet vi inngangsdøra og der satt en litt betuttet hund i ett fullstendig kaos av ett hus. Det tok noen sekunder før vi innså at vi hadde hatt besøk av tyver og vi hadde glemt å sette på alarmen.
Må innrømme at vi har vært litt avslappet med den alarmen, ikke satt den på hvis vi var borte en time eller to, men nå har vi innsett at vi bor i ett land med helt andre rammebetingelser. Alle italienere har alarm, alle bruker den og alle har opplevd tyveri minst en gang også mens de har sovet i sin egen seng. Så sånn sett kan vi si at vi var heldige. Vi har jo ikke huset fullt av ting som er verdifulle for andre enn oss selv, men de fikk med seg en del kontanter (vi bor i ett land hvor kontanter fortsatt er den viktigste betalingsformen) og ett par klokker. Ett vindu var knust, de hadde funnet ett hemmelig rom som den forrige eieren tydeligvis oppbevarte en safe i, de brøt opp noen skapdører og de fikk med seg ekstranøkler. Så vi måtte holde oss hjemme ett par ukers tid til vi hadde fått ny lås. Gull og diamanter er det ikke så mye av her i huset så alt som var av smykker lot de ligge igjen. Det samme gjaldt datamaskiner og fotoutstyr. Vi tilkalte det lokale politi og to hyggelige fyrer kom på kveldsbesøk og fortalte at det var lite de kunne gjøre annet enn å rapportere det. Og så måtte vi huske og bruke alarmen uansett om vi gikk ut i 10 minutter og også anskaffe oss overvåkningskamera!
Så nå føler vi at vi lever i en festning, alarmen settes på før vi legger oss om kvelden og vi setter på mye mer utebelysning og har også fått installert utelys som reagerer på bevegelse. Så da kunne vi endelig ta oss en tur tilbake til den thailandske restauranten. Det var en kald kveld og vi kom hjem glade og fornøyde etter ett fyrverkeri av ett måltid. Vel hjemme igjen fikk vi ikke den nye nøkkelen til å fungere i den nye låsen og etter en iskald halvtime med å forøke å lirke opp låsen, sjekke alle vinduer og dører måtte vi gi tapt. Etter tips fra en god venninne ringte vi brannvesenet og de stilte opp mannsterke. Etter en kald time hadde de klart å bryte seg inn uten å ødelegge den nye låsen og vi kunne invitere dem inn på kaffe og sjokolade. Så nå kjenner vi både lokalt politi og brannvesen.
Heldigvis så tåler vi en støyt - så nå sover vi igjen om natten og vi nyter en gryende vår. Det har nesten ikke vært nedbør i vinter så vi har kunnet arbeide i hagen sammen med gutta fra Badia hele vinteren. Og her har det skjedd forandringer. Vi er så og si ferdig med opprydding av gamle trær, terrasser og steinlagte stier er gravd frem og nå begynner reparasjon og fornyelsesarbeidet. Per har planer om bålplass og vanndam mens jeg øver meg på å legge mosaikk der hvor steinene har blitt borte på noen av stiene. Innimellom får vi tatt oss en tur i nærområdet og for noen dager siden besøkte vi Viareggio for å se på det 150. karnevalet. For noen kostymer, for noen doninger for en kreativitet!