sa vår superdyktige yogalærer, Satu, til meg nå rett før jul. Eller det er ikke helt sant for vi snakker sammen på engelsk, hun er halvt finsk og halvt tysk. Men det hun mente var at hun hadde ikke peiling på hva hun skulle gi til sin mann til jul og det eneste han ønsket seg til jul var hjemmelagde grytekluter.
Så hva gjør man da?
Jo, setter av noen timer i en travel førjulstid. Setter på kaffen, finner fram litt lakris sjokolade og googler litt. For de beste gryteklutene jeg noen gang har eid var ett par hakkede grytekluter jeg lagde for mange år siden. Og siden Satu ikke hadde peiling på hakking og heller ikke hadde heklet på nesten 40 år og jeg ikke husket hvordan man hakker var løsningen å søke litt på nettet.
Og hva fant vi der, jo en supergod instruksjonsvideo på YouTube med min gode venninne og kollega Denise. Ikke bare fikk vi en grundig innføring i hakking, men jeg følte også at Denise kom på førjuls besøk til oss her på Villa Rosita. Så da var det bare å finne fram hekenålene, litt makrame garn fra Borgo de Pazzi her i Italia (250 g = 105 m - altså ganske tykt) og sette i gang.
På noen timer hadde vi fått laget den første grytekluten og dagen etter var nummer 2 ferdig. Gryteklutene fikk fine avslutninger oppe og nede med kjedemasker og en liten hank i hjørnet, også heklet med kjedemasker. De ble gode og tykke og mine ble en finfin julegave til huset. Har du lyst til å prøve deg på den gamle hekleteknikken, hakking, eller tunisksk hekling som det også kalles finner du Denises gode instruksjonsvideo her: Lær å flathakke
Men kreativiteten stoppet ikke der. For en ukes tid siden dro vi på tokt til Marina de Pisa, til havet for å lete etter drivved. Noen uker før hadde det stormet voldsomt så vi visste at sjansen for fangst var stor. Og fire timer senere satt vi utslitt, og lykkelige, på en fiskerestaurant og feiret dagens fangst. Massevis av drivved, kort og lang, tykk og tynn.
Så fikk vi sveiset sammen to jernstenger, 12 mm i diameter, som skulle stå i midten av treet. De tyngste stokkene ble plassert i bunnen. Vi hulte ut den nederste stokken litt, slik at stokkene ble liggende stødig oppå hverandre og skrudde til jernstangen med en mutter (altså stålstang med gjenger ;-)). Vi fortsatte å hule ut de nederste stokkene til ca halvveis opp på treet. Etter det fikk stokkene ligge løst slik at de kunne flyttes på for å tilpasse fasong til pynten. Så plasserte vi en morsom rot, som vi fant i hagen for en stund siden, på toppen av treet. Den ser ut som en heks som veiver med armene og sier trylleformler.
Det kule er, nå har vi nesten gratis, miljøvennlig, grønt, kortreist juletre i mange år framover. Og når det ikke er jul kan treet stå i hagen til pynt!
Så nå tar vi oss en pust i bakken, koser oss med årets julebakst, ribba kommer i hus i morgen og da er vi klar for julemiddag her den 24. Vi vil samtidig takke dere alle som følger med på vår livsreise og ønske deg en RIKTIG GOD JUL og ett fredfyllt 2024.
Og du -
har du ikke kjøpt julegave til deg selv enda så finner du neste års strikkereise til Villa Rosita her: