Ventetid og ny hytte

Ååååå som vi har ventet, ååå som vi har jublet og hjelp så skuffet vi har blitt!

Den ene dagen var alt i orden, neste dag var det ikke, og sånn fortsatte det. Nå venter vi fortsatt på at alt skal legge seg til rette og at vi kan sette oss i bobilen og kjøre nedover for å overta Villa Rosita. Jeg har jo ikke sett huset engang!

Men ventetiden blir godt brukt!

Vi har ryddet og solgt unna, vi har tømt varelager og solgt unna garn. Jeg har funnet en ny eier til de fine, håndlagde garnhyllene som min onkel snekret til meg når jeg drev butikk i Vika i Oslo og som har fulgt meg i alle år.

Hytte på Høvik

Vi har overtatt barndomshjemmet mitt på Høvik, som skal bli vårt tilholdssted i Norge og som nå har fått navnet Hytta". Vi har trent oss i oppussing, kjent på gleden over å male og innrede med det fineste vi har samlet opp gjennom årene. Per har fått øvd seg på å bo uten hage og massevis av plass og det kjenner han at han ikke er klar for. Godt vi får 400 m2 hus og tilsvarende stor hage i Italia. Der skal vi virkelig få boltre oss i mange år framover.

Vi kjenner at rydde prosessen tærer på, det bringer fram mange kjære minner, Per sitter med fotos fra våre reiser til India, Peru og Nepal og mimrer. Han lurer på om han kan få bruk for denne skruen eller trenger vi dette lenger? Alt skal vurderes, alt skal frisettes og samtidig frisettes det masse også på innsiden. Jeg kjenner at jeg sier farvel til steder, i nærområdet, takker for alle minner og gjør meg klar det ukjente livet.