Påskekrimmen 2025 - true story!

Det var en gang ett middelaldrende par fra Norge som ville leve drømmelivet i Italia. Som tenkt så gjort - hus og hage ble kjøpt, inventar og biler bragt med fra Norge. Lite visste de om kulturen, språket snakket de heller ikke og de var ganske så dårlige på italiensk byråkrati. Det fikser vi etterhvert sa de i kor, og det gjorde de jo også, for det meste!

Legg merke til Kipu som lever farlig!

Men ganske så snart innså de at de trengte en bil på italienske skilter. De hadde lov til å kjøre den norske bilen i bare 6 måneder atter at de ankom landet og den tiden gikk ganske så fort. Hva er vel bedre enn en Alfa Romeo når man bor i Italia. Og rød måtte den være. Etter noen ukers skattejakt fant de en brukt Alfa Romeo Stelvio (drømmebilen) som var kjørt akkurat passe langt og var i pen stand. Tøff å kjøre var den også, noe som var viktig for to som liker fart og spenning. Men den var også praktisk med plass til 2 bikkjer og 15 sekker sement!

Men som i alle eventyr var det en hake, bilen var importert fra Slovakia, hadde slovakiske skilter som måtte byttes til italienske. Dette ble forklart på gebrokkent engelsk/italiensk og vi forsto at selger skulle ordne forsikring og omregistrering slik at vi kunne kjøre bilen til at var i orden, tutto apposto! Papirer ble skrevet under, bilen ble betalt og noen dager senere kjørte vi ut porten til bilforhandleren med stjerner i øynene.

Per nyter utsikten fra den røde italieneren

Det ble mange herlige turer med bilen og når vi passerte en slovaker på veien vinket de og smilte til oss og vi sa jo ikke nei takk til en haug med nye slovakiske bekjente! Og så gikk no dagan. Det varte og rakk, og de italienske skiltene dukket ikke opp, ikke etter den første måneden og heller ikke den neste. Bare vent, de kommer snart sa forhandleren. Og det gjorde de også, etter 1/2 år! Tutto apposto, trodde vi.

Igjen mange fine bilturer, mange turer til byggevarebutikken, mange turer til gartneriene i området rundt og også fine turer til Elba, Amalfikysten, Piemonte, Venezia osv. Tutto appost, trodde vi....

Vi kjørte her også, med Stelvioen!

Helt til i forrige uke! Da ringte telefonen og en dyp mannstemme sa, dette er Mezzotesta (Halvthode) fra politiet i Pisa - er du innehaveren av en rød Stelvio?

Ja, svarte jeg med en litt lattermild og spørrende stemme, politiet?

Ja svarte mannen, snakker du italiensk?

Litt svarer jeg, snakker du engelsk?

Nei sier mannen, men din mann, snakker han bedre italiensk?

Nei sier jeg med en lett latter i stemmen.

Samtalen fortsetter videre på gebrokkent italiensk og jeg skjønner at jeg må komme til politistasjonen, uken etter, med bilen, alle papirer og Per. Men "Halvhodet" vil ikke si noe som helst om HVA det gjelder.

Uken ble brukt til å tenke gjennom alle mulige scenarioer. Smugling, biltyveri, luretelefon for å få oss ut av huset så noen kunne begå innbrudd osv osv.

Vi ankommer Pisa politistasjon, og får møte "Halvhodet" og hans kollega, ansikt til ansikt. Heldigvis med verdens hviteste samvittighet. De sier at italienske politimenn alltid opptrer to og to og det forstår jeg når den ene til og med heter ett halvt hode. Så her var det en som snakket og en som skrev notater. Stemningen var litt trykket og vi fikk ganske så fort vite at bilen var etterlyst av Interpool.

Hjelp sa vi - Interpool?!?!?!?!

Ja og den konfiskeres i dette øyeblikk!

Så etter 4 timers samtale, mange gode lattere og en god enighet om at jeg ville fungert som ubetalt detektiv gikk vi fra politistasjonen uten bil og med ett tips: Skaff dere en advokat, dere er ikke mistenkte, men dere er offeret som har handlet i beste mening. Men kjenner vi det italiensk rettssystemet så kan dette ta tid. En advokat kan hjelpe dere med å få fortgang i saken.

Og forresten, den ene politimannen var fra Napoli, og dit har vi lenge hatt lyst til å reise. Så vi fikk med oss reisetips til overnatting og hvordan Napoli kunne sees på best mulig måte. Vel hjemme bestilte vi turen og tenkte at noe må vi jo ha å glede oss over!

Så startet jakten på advokat og gode forbindelser er godt å ha. Timen ble avtalt og alle papirer klargjort. Så ringte telefonen!

Dette er politiet i Pisa, sa en mørk stemme.

Jeg kjente umiddelbart igjen stemmen til "Halvhodet", denne gangen litt lettere i tonen.

Vi har gode nyheter - bilen er frigitt, dere kan hente den på mandag!!!

Juhu sa jeg, takk for godt politiarbeide.

Takk for godt samarbeide sa han - vi sees på mandag før dere reiser til Napoli!

Og snipp snapp snute så var eventyret ute og vi kan igjen kjøre Italia rundt i en rød Stelvio!

Riktig god påske!!!