Vi visste vel ikke helt hva vi bega oss ut på den dagen vi kjøpte Villa Rosita. Stedet har vært en lang oppdagelsesreise og underveis har vi forstått at vi har kjøpt en svunnen drøm, en forfallen perle. Heldigvis var huset i god stand så det er nesten ferdig pusset opp og fullt beboelig. Nå gjenstår det bare noen mindre ting som vi tar etterhvert som vi får hjelp og tiden strekker til.
Og hjelp har vi fått, både fra naboer og ikke minst fra Paulo som dukket opp i livet vårt ved en såkalt tilfeldighet. Paulo har hjulpet oss med det meste, og kan han selv ikke bidra finner han noen som kan det. Han har ett enormt nettverk som vi har stor glede av. Og vi har også blitt sjelevenner vi 3, Per, Paolo og jeg. Han ble meg nordover til Norge på ferie for å hente pPer tilbake til Italia og han ble nesten like begeistret for Norge som vi er for Italia.
Etter at vi kom tilbake til Villa Rosita satte Paolo oss i kontakt med en instutisjon, Badia, for tidligere rusmisbrukere i nabobyen, Pontedera. De kom på befaring i parken vår og kom med ett fantastisk tilbud til oss. De kunne hjelpe oss å rydde hagen/parken mot en meget rimelig betaling og vi sa selvsagt JA!!!! Og for en berikelse, for noen menneskemøter, massevis av letter og glede. De kommer noen dager i uka og setter i gang med masse ståpåvilje og humør. Svetten siler i solsteiken, men det er bare blide ansikter og jobben går unna. Det er liek spennende hver dag å se på resultatene og litt etter litt kommer Villa Rositas fordums prakt til syne.
Og plutselig strekker tiden til, til å få unna småting som har ventet lenge, til å begynne å se nye muligheter, til å kaste ball med hverandre å leke med hva vi kan finne på fremover. Og ikke minst har jeg endelig fått tilbake lysten til å fotografere. Akkurat nå står rosehagen i full blomst og jeg nyter ettermiddagslyset og fotograferer alle de fantastiske motivene som utfolder seg hver eneste dag. Ta deg tid til å nyte alt det vakre som Villa Rosita har å by på, vi trenger litt skjønnhet for tiden.....