I lyse og mørke dager


Da har Per reist hjem til Norge, eller er det her, Villa Rosita, som er hjem? Hjem er der hvor hjertet er sies det og akkurat nå føles det som hjertet veksler mellom Norge og Italia etter som hvor tanken går. Og tanken går ofte til Per som snart skal starte med strålebehandling på Gjøvik. Heldigvis er han i godt humør og formen er også fin - så dette går bra!!!



I mellomtiden føler jeg meg som en entreprenør som organiserer håndverkere, maler vegger, får pristilbud på oppvarming og jobber i hagen. Alt på italiensk selvfølgelig og det er ikke så lett når Duolingo snakker om å spise epler, kjøpe brød og kjøtt og drikke kaffe med sjokolade og jeg trenger ord som sikringsboks og strømstans, når kommer du og hvor blir det av pakkene som skulle vært levert men som ikke kommer.



Rett før Per reiste gikk han til innkjøp av noen flotte maskiner som skal hjelpe oss i hagen, og for en uke siden ble de levert på døra av en meget hyggelig sjåfør fra posten som snakket tålelig bra engelsk, han klarte også å fortelle meg at den siste pakken ville komme noen dager senere da den var så tung at han måtte ha lastebil med lem bak og det hedde han ikke. Og tror du ikke at noen dager senere ringte han tilbake og fortalte at om en time skulle hans kollega komme med pakken og den ble levert, i deler! For Per hadde glemt å fortelle meg at disse maskinene i prinsippet ble levert som Ikeamøbler, delvis montert, men ikke helt. Og som hos Ikea (i hvertfall for noen år siden) så manglet det jo selvsagt monteringsanvisning på en del av monteringen. Så her står jeg, med tre flotte maskiner som skal frakte ved, finhakke kvist og kvast, koste veiene og harve opp jorda i den kommende grønnsakshagen, men jeg kommer ikke i gang! Så da får vi satse på at "gutta" som pusser opp i grotta har tid til å ta tak i dette en dag og da er jeg klar med bensintanken og durer nedover de steinlagte veiene......




Apropos grotta - nå er de i gang, vi har fått lys, men bare ett par dager etter forsvant det igjen. I dag var elektrikeren innom og han erklærte at det selvfølgelig var en rotte i grotta som hadde spist over ledningen og selvfølgelig fiksa han det i samme slengen - han er verdens søteste elektriker ;-). Gutta er i full gang med å mure opp taket som hadde delvis falt ned. De rusten dørene og vinduet i jern skal pusses opp og settes inn igjen og litt etter litt tar grotta form og blir klar til å brukes som maleatelier til daglig og kanskje finner vi på andre ting som kurs, konserter, yogatimer mm. Ideene begynner å presse på.



Men ikke alle dager er like lette, jeg er jo klart bekymret for fremtiden og for Pers helse. Jeg kjenner på ensomheten og på det å savne en god samtale på mitt eget språk. Savner å kunne fleipe uten å måtte forklare, de kjappe replikkene, å tøyse å tulle uten å grave etter ordene - savner de dype samtalene om livet, om spiritualitet og om livet og døden. Heldigvis har vi både Messenger og WhatsApp og ikke minst Google translate som er redningen. Takk til dere som slår på tråden til meg og underholder meg litt i mørke kvelder. Jeg har også gode naboer som inviterer på nydelig mat og som stikker innom på besøk - men jeg må si at jeg gleder meg uendelig til verden åpner opp og vi kan åpne dørene for venner og kjente her i vårt nye hjem!






1 900 visninger12 kommentarer

Siste innlegg

Se alle