Hva gjør man?

Hva gjør man når man har blitt pensjonist? Når all strikkeinspirasjon er borte? Når de heklede kaktusene som ble kreert under en uke med covid og ekstremtørke i fjor har bleket til det ugjenkjennelige og bare ser triste ut. Jo da finner man frem kreativiteten, henter frem inspirasjon fra malerinnen Frida Kahlo og begynner å male på de stusselige grågrønne kaktusene. Og jammen kan det meste reddes. Nå har de fått att par lag med grønnmaling i forskjellige nyanser. Så litt knallfaregr på blomster og frukt og så til slutt en runde med maling også på de litt kjedelige krullene. Til slutt en skukkelig dusj med inpregnering som skal beskytte mot både som og regn. Så får vi se da - om de får ett år eller flere i bedet. Hvis ikke får jeg finne frem inspirasjonen og lage noen nye, for nå gar bedet fått navn, Fridas kaktus bed ;-).

Men det handler ikke bare om kaktus. For ett år siden hang vi opp den heklede utstillingen min, Wheels of Life, her i hagen på Villa Rosita og det tilførte en magi og en dimensjon til hagen som jeg bare elsker. Men igjen, sol, vær, årstider og ikke minst to og mangebeinte fant ut at de kunne bruke materialet til reir og hjem. Så hjulene ble bleke og stusselige - og det samme ble jeg! Per og jeg ble enige om at vi skulle la de henge, la de leve med naturen til det ikke ble mer igjen. Det er jo også en del av livet. Men så kom jeg over en leverandør av syntetisk garn, i alle regnbuens farger, med glitter og stas og da måtte jeg bare hekle ett hjul til!

Det hjulet ble så fint at det har fått plass inne i TV stua, men det var så gøy og ideene strømmet på mens jeg jobbet med hjulet at nå må jeg bare lage flere. Litt etter litt bytte ut de som ikke lenger har livets rett og erstattde de med nye oppdaterte livshjul. Heldigvis holder produsenten av garnet til i Prato, nabobyen til Firenze. Jeg tok kontakt og fikk komme på lagerbesøk og reiste hjem med en eske stappfull med garnspoler i alle regnbuens farger. Han forsikret også at garnet skulle tåle både nebb og klør, regnvær og sol. Så da er jeg i gang igjen, med andre runde av Wheels of Life, en pilgrimsreise til indre visdom.

Og det som er spennende er at mens jeg jobber med hjulene, mens ideene strømmer på, så ser jeg at jeg har vandret videre på min indre reise. Jeg ser at jeg har ett helt annet ståsted i livet i dag enn det jeg hadde når jeg lagde de første hjulene. At min indre verdensoppfattelse har utvidet seg, endret seg, og at for meg, i dag er det aller viktigste å leve i kjærlighet til meg selv og til alt og alle jeg møter. Og det er en bitteliten hverdagsutfordring skal jeg si deg.........

Og kanskje du er en av de heldige som har meldt deg på vårt fargerike og kreative strikkekurs i oktober: https://www.storytravel.no/temareiser/strikkereise-med-kari-hestnes

eller en Indre sanseuke i april neste vår?: https://www.villarosita.net/